Veldig mange aktive personer og løper opplever å få smerter i leggene. Hva er årsakene og risikofaktorene til benhinnebetennelse, hva kan vi gjøre med denne tilstanden?

 

 

Ved Løp- og Idrettsklinikken får vi stadig mennesker innom som sliter med denne tilstanden.

 

Som SuperSole behandler har vi et helt unikt verktøy som har veldig god effekt på benhinnebetennelse. Vi har god og bred erfaring når det gjelder denne tilstanden og jeg vil her dele noen av mine erfaringer rundt temaet.

 

 

Benhinnebetennelse – hva gjør vi?

 

Benhinnebetennelse er en hyppig belastningslidelse, spesielt hos løpere. Jeg vil her gå nærmere inn på hva er benhinnebetennelse, årsaker og hva vi som SuperSole behandlere og fysioterapeuter kan gjøre.

 

 

Hva er benhinnebetennelse?

 

Benhinnebetennelse er en betegnelse som omhandler aktivitetsrelaterte leggsmerter. Det er spesielt nedre 2/3 av leggen som er utsatt og pasienten opplever ofte smerter og ømhet under og i etterkant av trening. Smertene kan ofte være verre morgenen etter treningen. Vi kan ofte palpere ømme knuter og klumper på innsiden av tibia pga medial traksjonsperiostitt og pasienten opplever ofte smerter ved plantarfleksjon av foten.

Risiko faktorene kan være mange, intense treningsperioder med påfølgende muskelvekst, stølhet regnes for å være en medvirkende årsak, fibrosering og fortykkelse av bindevevshinnen inn mot benhinnen på innsiden av tibia.

 

Vi kan dele tilstanden i en anterior del og en posterior del:

 

Anterior benhinnebetennelse – overbelastning av tibiais anterior er vanligst. Hypomobilitet i gastocnemius og soleus, nedsatt styrke i tibialis anterior og økt pronasjon av foten er relatert til denne type benhinnebetennelse. Smertene øker ved aktiv dorsalfleksjon og ved strekk av muskulaturen ved plantarfleksjon.

Posterior benhinnebetennelse – stramhet i gastocnemius/soleus og svak eller inflammasjon i tibialis posterior, sammen med overpronasjon, er assosiert med posterior medial benhinnebetennelse. Pasienten opplever smerter under passiv dorsalfleksjon av ankelen sammen med eversjon og ved aktiv supinasjon. Muskelutamttelse ved intensiv aktivitet, som løping eller aerobic, kan fremprovosere problemene.

 

Differensialdiagnoser

 

Det er flere tilstander som kan gi samme symptomer som benhinnebetennelse. Tilstanden må ikke forveksles med compartmentsyndrom eller losjesyndrom, som er en alvorlig tilstand med avklemning av blodtilførselen og ekstrem hevelse inne i muskelfascien.

 

Årsak til benhinnebetennelse

 

Årsakene til benhinnebetennelse er ikke fullstendig kartlagt fordi det finnes mange faktorer som kan medvirke til utviklingen og opprettholdelsen av plagene. Tidligere teorier inkluderte en inflammatorisk respons i periosteum av tibia eller en periostal traksjonsreaksjon. Traksjonskrefter fra muskulaturen i leggen fører da til smerter og inflammasjon. Nyere forskning antyder en stressreaksjon i selve benet.

 

De vanligste årsakene til benhinnebetennelse er «for mye, for tidlig», biomekaniske faktorer og feilaktiv trening.

 

Overpronasjon av foten er en av de mest dokumenterte risikofaktorene. Ved en overpronasjon skjer det en valgus stilling av calcaneus og som igjen medfører en medial rotasjon av talus. Når talus roterer medialt må tibia og fibula følge denne rotasjonen pga dorsalfleksjonen i talocruralleddet setter leddet i en «closed packed position». Denne stillingen kan medføre et økt stress og drag på bindevevet langs tibia. Det er også mulige sammenhenger mellom et endret løpsmønster og utviklingen av belastningslidelse. Man har funnet at et sentralt hælisett, overpronasjon sammen med medialt fottrykk og en økt lateral fotavvikling, øker muligheten for benhinnebetennelse.

 

Her kommer våre kunnskaper rundt tilpassning av SuperSole inn for fullt – hvordan kan vi best mulig tilpasse en såle som støtter og korrigerer denne fotavviklingen?

 

En studie fra 2012 undersøkte risikofaktorene og prognostiske indikatorer for å pådra seg benhinnebetennelse. (Moen MH et al – Risk factors and prognostic indicators for medial tibial stress syndrom) Forfatterne undersøkte en rekke mulige faktorer og kom frem til at nedsatt bevegelsesutslag i innadrotasjon av hoften, økt plantarfleksjon og positiv naviculare dropp var assosiert med benhinnebetennelse, samt høy BMI.

 

Muskulære ubalanser og nedsatt bevegelse, spesielt stramhet i ticeps surea og plantarmusklene er hyppig assosiert med tilstanden. Pasienter med svak triceps surea vil kunne bli sliten tidligere og dette kan endre løpemønsteret og gi økt stress av tibia.

Det anbefales også å undersøke ubalanse mellom hamstrings og quadriceps.

 

 

Hvordan kan vi behandle tilstanden

 

Det vil først og fremst være hensiktsmessig med en grundig undersøkelse for å kartlegge biomekaniske faktorer, muskelkvalitet og styrke. En fysioterapeut innen SuperSole konseptet har videre utdanningen innen biomekanikk og vil kunne hjelpe pasientene godt på vei.

 

Hensikten med behandlingen vil være å redusere smerte og inflammasjon, kartlegge treningsrelaterte og biomekaniske problemer som har ført til skaden, få muskulaturen i området til å fungere hensiktsmessig, og etterhvert returnere til vanlig aktivitet.

 

En undersøkelse hos en fysioterapeut med videre utdanning innen SuperSole konseptet vil avdekke de biomekaniske forholdene og vi kan hjelpe pasienten med å tilpasse en dynamisk innleggs såle som både vil korrigere biomekanikken og fasilitere muskulaturen på en mer optimal måte. Dette kan føre til at pasienten utvikler et bedre og mer effektivt løpesteg og dermed en bedre løpsøkonomi.

 

En fysioterapeut med videre utdanning innen SuperSole konseptet vil hjelpe deg med styrke øvelser som er viktig å ha fokus på når det gjelder benhinnebetennelse.God styrke rundt hoften og en sterk kjernemuskulatur kan bidra til en bedring av tilstanden, samt virke forebyggende.

 

Å utvikle en kjernestabilitet med sterk mave, rygg og hofte kan bidra til et bedre og mer effektivt løpesett og forebygge skader i bena.

 

Litteraturen støtter et daglig regime med uttøyning av leggmuskulaturen og eksentrisk trening av leggmusklene for å hindre en utmattelse av muskelene. Det er samtidig viktig å ha fokus på å styrke tibialis anterior og andre muskler som styrer inversjon og eversjon av foten.

 

Det er funnet indikasjoner i litteraturen på at pasienter med benhinnebetennelse mangler utholdenhet i plantarfleksorene i ankel og at et rehabiliteringsregime bør inkludere trening av disse.

Aktivering av setemuskulaturen vil være svært hensiktsmessig, siden dette fører til at sete gjør en større del av jobben under løpssteget. Hos mange løpere er setemuskulaturen lite aktiv, og det er synd, siden den kan bidra med stor kraft og stabilitet. Setemuskulaturen er blant annet ansvarlig for å strekke ut i hoften under løping og er også viktig for å stabilisere hele benet under landing og fraspark.

Når hofteekstensorene ikke fungere som de skal, vil andre muskler måtte kompensere for å holde farten oppe.

 

Musklene som ofte lider av dette vil være hamstrings, quadriceps, legger, fotmuskler og/eller tibialis anterior. Nedsatt muskelstyrke i hofteekstensorene kan dermed være en medvirkende faktor til blant annet hamstringsstrekk/overbelastning, kneplager, plantar fascitt og benhinnebetennelse.

 

Det oppfordres tilå utføre styrkeøvelser som kan relateres til løpsbevegelsen fremfor å isolere enkeltmuskler. Øvelser som bare trener ett ledd i et låst bevegelsesmønster vil minimere kravet for stabilitet – tren derfor funksjonelt hvor flere ledd belastes samtidig!

 

En rekke belastningsrelaterte skader, som benhinnebetennelse, kan sannsynligvis unngås eller bedres ved å optimalisere løpesettet. Med tanke på hvor mange steg man tar unde en løpetur er det naturlig at stadig feilbelastning og et uheldig løpesett på sikt vil kunne medføre problemer. Ved å analysere og endre noe på løpesettet vil man kunne få et mer energiøkonomisk steg som reduserer stress på legg, ankel, noe som igjen vil medføre mindre stress og sannsynligvis bedre løpstider.

 

Hvis man er stram i triceps surea vil dette kunne påvirke tibialis anterior til å bli svak, det vil igjen føre til at når man løper og treffer underlaget vil tibialis anterior mangle kraft til å eksentrisk kontrollere plantarfleksjonen. Dermed vil muskelfibrene strekkes utover tålegrensen ettersom de ikke er sterke nok til å holde igjen bevegelsen. Det skapes da små rupturer i muskelfibrene som over lang tid og repetativ bevegelse vil kunne skape en irritasjon og smerte i leggen.

 

En samlestudie som jeg kom over sammenliknet støtdempende innleggssåler, hælpute av skum, tøyninger av achilles, fottøy og tilpasset løpeprogram.

 

Undersøkelsen fant at støtdempende innleggssåler hadde en lovende effekt, men klarte ikke å påvise noen enkelttiltak som forebyggende mot benhinnebetennelse. En annen studie undersøkte effekten av innleggssåler og tøyninger av leggmuskulaturen hos personer med benhinnebetennelse, det hadde en viss effekt, men forfatterne presiserer at dette bør være en del av et sammensatt rebahiliteringsprogram.

 

SuperSole innleggssåle tilpasset pasientens fot og biomekanikk vil korrigere en eventuell feilstiling under belastning og bidra til å minske stressbelastningen på leggen.